Disse klippene gjør private tilståelser om til visuelle historier, ofte i stille, bekjennelsesaktige rom med minimalt med pynt. Handling som runking og teasing spilles ut mens karakterene gjenopplever hemmelighetene sine. En scene bruker en slitt dagbok som rekvisitt, åpen under et viktig øyeblikk, noe som gir ekstra dybde.